Norsk Dachshundklubbs Hedersnål/ Blå nål 1984 for innsats som styremedlem i ND Hovedstyre og stort arbeide nedlagt i Oslo, Asker og Bærum gruppen

Norsk Dachshundklubbs Oppdretternål, gul nål

Kennel Foxfoot, Viltsporoppdretterpris i Gull, Britt Corellt

Kennel Foxfoot, viltsporoppdretterpris i Sølv, Britt Corell

1991 Viltsporoppdretterpris i Bronse, , Britt Corell

• Ca. 15 hunder fra oss er Godkjent for ettersøk, og vi har 2 drevpremierte langhår.
• 38 avls- og oppdretterklasser med HP fra dengang en klasse hadde noen verdi, fornyelse og bredde. Klassen besto av 5 hunder, og man måtte stille 2 nye hunder for hver nye klasse. Det var andre boller det, da så vi bredden av avls- og oppdretterarbeidet!

Oppdatering 2009. Jeg har mistet oversikten over antall champions etter 2005. En del 1. generasjon Foxfoot-hunder er eksportert til Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og USA via Brazil. Og fra de igjen, uti 2-3 generasjon; høyt merriterte hunder i Europa fra mine Foxfoot-blodslinjer.

Hund og fritid skal være hyggelig! Som oppdretter stiller jeg ALDRI noen krav til at valpekjøpere skal stille ut hunden eller trene på spor. Det viktigste er at den får et godt og aktivt liv som familiemedlem - og at den får beholde sine slanke linjer. En ekstra takk til de utallige cert og CACIB-vinnende «foxføtter» som eierne har hatt det moro med i ringen.

Etter mange år møter man et metningspunkt, og nå er jeg der. Valpekull blir det nok i ny og ne. Men avlen og rasens utvikling generelt rundtomkring føler jeg nå intet ansvar for. Men, mine egne avlshunder og linjer, de er mine! Og mine håndplukkede og gjennomavlete generasjoner verner jeg om etter beste evne. Innkrysninger av nytt blod på mine blodslinjer er en nøye gjennomtenkt affære..
Og det vil jeg fortsette med så lenge jeg oppdretter valper...om enn ikke for annet enn lykken ved å "skape" en typeriktig dachshund eller to .

Gunnar, min ektemake som steller hundene når jeg drar hjemmefra, fortjener en spesiell oppmerksomhet og takk i det galehuset som heter "å arbeide med hund". Det er ikke alle hundemennesker og oppdrettere som har god oppførsel i dette "gamet". Det er ikke alt som er lett å takle, det er ikke alltid lett å trøste, når andre menneskene gjør sitt beste for å si og gjøre det verste, - og alltid
"bak hushjørnet", - aldri i åpent lende...

Noe annet har også endret seg markant de senere årene. Det er trist at et bedre samarbeide mellom oppdrettere, og også avlsrådet, ikke er nærmere hverandre enn på en sjelden forespørsel om hannhund til avl....kanskje....
Fra mitt synsnpunkt finnes det ofte mangel på ansvar for våre hunders fremtid i og med at verden er blitt åpen for ulike momenter vi ikke har kontroll over. Nye oppdrettere kaster seg på karusellen, mye avl til alle kanter. Løp avsted til den lengste tittelen eller siste storvinner, det er trenden nå.

Vi har fremdeles sladder og ufin behandling av de som ikke "betyr noe" - eller en konkurrent med bra hunder som motparten kan "psyke" ut av fellesskapet.
Å ja da, jeg har sett. Hørt.

Ta vare på: Våre dachshunders genpool, viten om den genunine balanserte jordnære coole typen ( og med fare for mitt liv og rykte...: - ikke denne superfancy, over-elegante mer ekstreme utgaven av "show-winner-typen" som kommer fra sydligere strøk..
Jeg føler tidvis grøss og strittehår; hyprerelegante, lettbente utgavene med sitt "miniature-look" og rikelig silkebeheng. Haloooo-oo,- skal ikke dachshunden være en arbeidende hund med volum og benstamme, samme om den er kanindachs eller dverg? For meg skal min rase også skal ha psykisk ro og utstråling. Den skal ha evnen til "å hvile i seg selv".

Har du en slik, så vet du hva jeg mener. Takk for alle snille og hyggelige mennesker jeg har møtt, og fortsatt vil møte i fremtiden. Takk til alle mine valpekjøpere som fremdeles, etter 10-15-20 år kan finne på å ringe til meg og spørre: - "Har du valper snart, jeg må ha en ny hund! fra deg.....".